​Vi kan vite en del om egenskapene til molekylene basert på hvilke atomer de består av.

​

Fossilt brensel som olje, kull og bensin består for det meste av hydrokarboner. Hydrokarboner er molekyler som består av karbon- og hydrogenatomer.

​Molekyler kan være veldig små, og bare bestå av et par atomer.

Men de kan også være store, og bestå av tusenvis av atomer.

​I det innerste elektronskallet har atomet plass til to elektroner. I det andre skallet har atomet plass til åtte elektroner.

​

Atomene ønsker å fylle opp så dette antallet blir riktig og da må de i blant samarbeide. Hydrogen mangler ett elektron i sitt innerste (og eneste skall), mens oksygen mangler to i sitt ytterste. Dermed kan et oksygenatom samarbeide med to hydrogenatomer for at alle får oppnådd perfekt mengde elektroner.

Det blir da en binding mellom atomene hvor de «deler på elektronene». En slik binding kalles en kovalent binding.

Vi har også fått et nytt stoff H2O (vann). De kan også dele på to og tre elektroner. Da kalles det en dobbeltbinding eller trippelbinding.

​

Det finnes også andre typer bindinger som hydrogenbinding, ionebinding og metallbinding.

​KOVALENTE BINDINGER

​Trivialnavn

​Mange stoffer bruker vi hverdagslige navn på. Her er noen eksempler:

Vann

Bordsalt

Ammoniakk

Nylon

​

​Systematiske navn

​Vi kan også navngi stoffer med systematiske navn, som følger visse regler.

​

Natriumklorid (bordsalt)

Dihydrogenmonoksid (vann)

Karbondioksid​

​Kjemiske formler

​Vi kan også navngi stoffer med kjemiske formler, som er en enklere form for systematiske navn:

​

​

​

​

​